Brukskniv - et skandinavisk verktøy
med Per KARLSRUD (NO), Torsten HÄLLER (SW) og Jan-Erik SÖDERHOLM (FI)

Av Maurice Caperan
(Oversatt av Charles-Edmond FRANCOIS)

Jeg har tidligere beskrevet hva en skandinavisk knivkonkurranse handler om. Flere ganger i året, spesielt i Sverige, men også i Finland og Norge, konkurrerer knivmakere og vinner ærespriser i flere kategorier. Dette er ikke uten markedsføringskonsekvenser.
Liten påminnelse! De tradisjonelle messene i Skandinavia kan ikke sammenlignes med en utstilling i den sør-europeiske betydning. De arrangeres ofte utendørs eller er en del av større arrangementer (tradisjonelle håndverk, sport og natur, jakt og fiske). Knivmakerne sender inn sine kniver til bedømming før arrangementet. Ofte hundre eller flere kniver, som blir bedømt etter visse regler. En jury som består av fra 4 til 6 personer er sammensatt av knivmakere som ikke deltar, samlere og spesialister i faget. De vurderer nøye alle kniver som er mottatt, og prosessen kan ta opp til tre dager. Etter å ha personlig deltatt den siste av de tre dagene av juryeringen i Ludvika, kan jeg bevitne alvoret i bedømmingen og antall detaljer som vurderes av dommerne. Blant disse konkurransene er «Knivväckan i Ludvika» i Sverige, Fiskars landsby i Finland og De nordiske jakt- og fiskedager i Elverum i Norge de mest populære. Det svenske Master Championship (arrangeres i forskjellige byer hvert år) og Nordisk Mesterskap er også svært populært. Jeg antar det er lignende konkurranser i Danmark, men jeg har ingen informasjon om det.
Disse konkurransene er organisert etter kategorier eller klasser, og det kan være opp til tretten klasser i noen av konkurransene (i Sverige). Disse inkluderer: «Brukskniv», «forbedret brukskniv», foldekniv og kunstkniv. (De to siste kategorier i de skandinaviske landene.) Samekniver deles i «Hel-horn», hvis hele håndtaket og slira er laget av horn eller ben fra reinsdyr, og «Halv-horn» der slira er delvis laget av lær. Andre klasser er miniatyrkniv eller smykkekniv. Deltakerene deles inn i klasser for nybegynnere («Rookie», deltar for første gang i en konkurranse), dameklasse, og ungdomsklasse (under 16 år).
Ja, det er komplisert, men noen regionale konkurranser er begrenset til bare 9 eller 10 kategorier. Jeg registrerer at det er også er klasser for damaskus-kniver, jaktkniver og kokkekniver.
Hver kniv blir vurdert etter en skala, men jeg antar at det kan være forskjeller avhengig av konkurransenivå (regionalt, nasjonalt internasjonalt). I enkelte kategorier hvor det er horngravyr (samekniver), blir det brukt et mikrometer og et forstørrelsesglass for sikre nøyaktigheten og kvaliteten på gravering.
Generelt får bare de tre første kniver i hver klasse en premie (første, andre, tredje). I enkelte konkurranser er det også A- og B-klasse hvor de som tidligere har vunnet premie stiller i A-klassen.

Brukskniv
Klassene «brukskniv» og «forbedret brukskniv» er de klassene i konkurransene som har flest deltakere. Noen skandinaviske knivmakere lager nesten bare disse to typer kniver. Oftest lager de ikke knivbladene selv. En praksis som fortsatt er vanlig for denne type kniver i hele Skandinavia (og Russland). Dette fordi de sjelden er profesjonelle knivmakere på heltid. Ofte er de pensjonister. De konsentrerer seg om å lage knivskaftet og å tilpasse knivskaftet til knivbladet. Knivbladet kjøper de fra knivsmeder for å sikre optimal kvalitet på knivbladet. Denne artikkelen har som mål å vise noen eksempler på disse knivene som selges for mellom 200 og 320 euro (1850­ til 2950 kr). En pris som konkurrerer med fabrikk-kniver og amerikanske kniver som DPxGear, Benchmade, Zero Tolerance Kniver, Topper, spartanske Blad og andre.

Per Karlsrud:
Per Karlsrud er en pensjonist på 69 år som begynte å lage kniv i 1990. Han bor i Nittedal utenfor Oslo. Etter utdanning som typograf har Per bl.a. jobbet redaksjonelt i aviser og ulike magasiner. Han lagde sin første kniv i en alder av 45 år, og han skjønte med en gang at dersom han skulle bli bedre på dette området, måtte han komme i kontakt med andre mennesker som delte samme interesse. Siden det ikke var noen klubb i nærheten av hans hjem, tok han initiativ til å starte en lokal klubb som fikk navnet Nittedal Knivlag. De har nå 40 medlemmer og har arbeidsmøter hver torsdag. Han sier at det sosiale aspektet er like viktig for dem som en effektiv knivproduksjon på møtene. Han forklarer at han har flere andre hobbyer (som alle krever noen manuelle kompetanser) som sveiping av bokser og fat, og treskjæring. Han bruker også mye tid på jakt og fiske og har en Strihåret Vorstehhund for fuglejakt. I tillegg har han hytte på fjellet.
De fleste av hans kniver er i norsk tradisjon for fiske, jakt og friluftsliv. Han er opptatt av at hans kniver skal ligge godt i hånden og ha en funksjonell form. Som jeg skrev tidligere om skandinaviske knivmakere, kjøper han sine knivblader fra anerkjente smeder i Norge, Sverige og Danmark. De siste årene har han for det meste brukt blader fra Per GLERUP (Danmark) og Arne SKOGLI (Norge), to smeder som ofte vinner førstepremier i konkurransen på Elverum. De tilbyr en knivblad-form han spesielt setter pris på. Andre favoritt-smeder er Mattias STYREFORS og Robert MATSSON (begge svensker).
Til knivskaft bruker han gjerne valbjørk som er typisk for skandinaviske kniver, men også eksotiske tresorter som Ibenholt, Amboine eller Briar. For dyrere modeller bruker han stabiliserte materialer og mammut-elfenben. Som holker bruker han gjerne hvaltann, bøffelhorn, reinsdyr- eller elg-gevir. Han forteller at han har vært heldig å få kjøpe et stort antall hvaltenner av en tidligere hvalfanger.
Til knivslirene bruker han rårandslær. Knivene behandles med kaldpresset linolje eller «Danish Oil». Etter å ha deltatt på paute-kurs med Knut DAHL som lærer (som han mener er en av Norges dyktigste knivmakere) bruker han ofte pauting til å dekorere sine knivslirer.
Per Karlsrud er medlem av Norsk Knivforening og Svensk Knivforening, og ikke minst den lokale klubb i Nittedal. Han mener at barn bør lære tidlig om hvordan en kniv skal brukes. «En kniv er et verktøy, ikke et våpen». Sammen med en god venn har de tre ganger i året kurs om bruk av kniv for barn fra 8 til 13 år. Denne holdningen står i positiv kontrast til den elendige knivfobi i de amerikanske skoler (blant annet). En kan kjøpe Pers kniver (200 til 360 euro) på hans hjemmeside: www.per-karlsrud.org

 

Lokalavisen Varingen hadde også et oppslag